Ta kontakt i dag

Personaløkonomisk Senter

Center of Human Resource Costing & Accounting

1.     Personaløkonomi – introduksjon

Personaløkonomi dreier seg om husholdning eller økonomisering med mennesker som ressurser i arbeidslivet.
Ordet er satt sammen av ”personal” og ”økonomi” for å gi en indikasjon på at mennesker og penger i et samspill er av vesentlig betydning for verdiskapingen i alle typer av virksomheter. God husholdning kan for eksempel være å investere i forebyggende vedlikehold av mennesker for å unngå slitasje som på lang sikt fører til høye kostnader for bedriften og samfunnet. Det handler om å løfte frem og tydeliggjøre ressursen mennesker i størst mulig grad.

I personaløkonomien synliggjør vi på forskjellige måter alle de konsekvensene alternative tiltak og handlinger kan få eller har fått, i form av kostnader og nytte. For eksempel innføres ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi eller programvare ofte for å effektivisere arbeidet. I noen tilfeller blir verken kostnader eller nytte synliggjort og resultatene baserer seg derfor på tro. I andre tilfeller beregnes enkelte forventede og regnskapsmessige kostnadsbesparelser.

Når vi tar i bruk personaløkonomi gjør vi rede for bådesynlige (i regnskapet) og usynlige kostnader og nytte. Da vil for eksempel plunder og heft i forbindelse med innkjøring av nye systemer være ett slikt usynlig kostnadselement som personal- økonomen synliggjør i kroner og som blir en del av den totale kalkylen for tiltaket. Plunder og heft i forbindelse med nye systemer innebærer ofte en slitasje på de menneskene som skal gjøre sin daglige jobb i tillegg til innføringsproblemer. Når slike kostnader blir synliggjort visere det seg at beslutningstakere blir opptatt av for eksempel å sikre bedre opplæring, bedre støtte og veiledning i innkjøringsperioden eller lignende tiltak, noe som har positive konsekvenser både for bedriften og de ansatte.
 

2.     Personaløkonomi – et økonomisk perspektiv på det “levende” området

Bruk av personaløkonomisk tilnærming innebærer å ivareta et bredere økonomisk perspektiv på det “levende” området i en virksomhet og å nyttig- gjøre seg et praktisk virkemiddel som vil styrke personalfeltet og de økonomiske resultatene i virksomheten.

Vi vet alle at økonomisk tankegang og de økonomiske målene som benyttes i en virksomhet er viktig for det som skjer på arbeidsplassen. Det beklagelige er at kalkyler og vurderinger basert på kalkylene ofte begrenses til det “døde” området, til maskiner, bygninger, utstyr o.l. På det “levende” området har det hittil vært humane, sosiale og administrative argumenter som først og fremst har hatt betydning når menneskenes situasjon og verdiskaping i jobben skulle vurderes. Dessuten har naturligvis lovgivningen, blant annet knyttet til arbeidsmiljøet, gitt et sterkere vern for mennesker med årene.

Det er ikke noe nytt å bruke et økonomisk perspektiv på mennesker, jfr. forsikringsselskaper som setter prislapp på menneskeliv og redusert funksjonsevne, innenfor idretten som lenge har hatt prislapp på idrettsutøvere og i næringslivet bl.a. gjennom bruk av såkalte fallskjermer o.l. Likevel er det økonomiske perspektivet knyttet til de ansatte (humanressursene) i  virksomhetene ikke særlig utviklet verken innenfor privat eller offentlig sektor. Fordi menneskenes kompetanse og måten den brukes på i jobben blir stadig viktigere i årene som kommer, blir det også stadig viktigere å gjøre gode analyser der de øko- nomiske konsekvensene av menneskenes atferd blir belyst. Det gjelder bl.a. i forbindelse med personalomsetning/rekruttering, kompetanseut- vikling, arbeidsmiljø, omstilling, avvikling, og på andre områder som har med mennesker å gjøre.
 

03.12.2005