Ta kontakt i dag

Norsk

Personaløkonomisk Senter

Center of Human Resource Costing & Accounting

English

1.0 Intellektuell kapital

Alle typer av virksomheter er til enhver tid verdt noe i kroner. Denne verdien fremkommer på forskjellige måter avhengig av en rekke faktorer. Verdien av børsnorterte selskaper fastsettes på to måter. På den ene siden har slike selskaper materiell og finansiell verdi slik den f.eks. synliggjøres i balanse- oppstillingen ved et årsskifte. På den andre siden har slike selskaper en markedsverdi som kontinuerlig fastlegges gjennom verdien av aksjene i et aksjemarked. Det var denne forskjellen mellom markedsverdien og real- verdien som opprinnelig initierte idéen om intellektuell kapital (IK) tidlig på 90-tallet. Det er verdier som finnes i virksomheten men som gjeldende regn- skaps- og aksjelovgivning og praksis ikke fanger opp. Slike verdier finnes også i virksomheter som ikke er børsnotert. IK står for alt det immaterielle eller ikke-finansielle som finnes i enhver virksomhet. Eksempler på hva som kan inngå i IK er de ansatte med sin kompetanse, varemerker, patenter, in- formasjon, kunderegistre, dataprogrammer osv. Knowledge Management (KM) = kunnskapsledelse er et begrep som i prinsippet betyr det samme som IK og inneholder normalt stort sett de samme elementene som IK.
 

Innholdet i IK-begrepet kan beskrives på mange forskjellige måter. Normalt blir IK systematisert i tre elementer:
  -  humankapital (sammenlign KM-begrepet individuell kompetanse)
  -  strukturkapital (sammenlign KM-begrepet intern struktur)
  -  relasjonskapital (sammenlign KM-begrepet ekstern struktur).
 

Det er først og fremst behovet for et mer helhetlig strategisk styringsverktøy enn de rent finansielle verktøyene som har bidratt til den utviklingen av IK som vi hittil har sett. Det har vært en økende erkjennelse av at menneskene, arbeidsprosessene, kreative løsninger, kundegrunnlaget osv. representerer et betydelig potensiale for verdiskaping som virksomhetene på en eller annen måte bør utvikle og gjøre rede for - internt og eksternt.
 

Erfaringene fra de fleste virksomheter som har tatt i bruk IK som verktøy for strategisk styring og rapportering er positive. IK har bl.a. bidratt til:
  -  fokus på utviklingen av de immaterielle ressursene i virksomheten
  -  tiltrekning av finanskapital og høy kompetanse
  -  bedre informasjon innad og utad
  -  mer helhetlig styring av virksomheten.
 

Ledelse av IK er på mange måter forskjellig fra de tradisjonelle former for lederskap. For det første er utgangspunktet for lederskapet i større grad enn tidligere et helhetlig perspektiv på det som skjer i og med virksomheten. Resultatet på bunnlinjen er naturligvis fortsatt en viktig faktor men dette resultatet fremkommer nå som en naturlig konsekvens når de immaterielle ressursene utvikles og styres på en fornuftig, målrettet og hensiktsmessig måte. For det andre bidrar et IK-system til å synliggjøre hvordan materielle og ikke-materielle faktorer i virksomheten samvirker og påvirker det finansielle resultatet. Ledelsens interesse for humankapitalen, strukturkapitalen og relasjonskapitalen vil naturlig økes og den tiden ledere bruker for å utvikle disse sidene ved virksomheten, vil derfor også økes.
 

Modellen:

1.0 Intellektuell kapital

1.1  Humankapital

1.2  Strukturkapital

1.3  Relasjonskapital

2.0 Kunnskapsledelse

2.1  Individuell kompetanse

2.2  Intern struktur

2.3  Ekstern struktur

3.0 Personaløkonomi

3.1  Personalomsetningsøkonomi

3.2  Kompetanseøkonomi

3.3  Arbeidsmiljøøkonomi

3.4  Omstillingsøkonomi