Ta kontakt i dag

Norsk

Personaløkonomisk Senter

Center of Human Resource Costing & Accounting

English

2.0 Kunnskapsledelse

Som forklart i Idéark 1.0 har ikke-materielle ressurser i alle typer av virksomheter er til enhver tid en verdi og bidrar til verdiskapingen. Knowledge Management (KM) som oversatt til norsk blir betegnet som Kunnskapsledelse (KL) er en variant av de modeller som finnes for å beskrive, styre og utvikle immaterielle aktiva. Kunnskapsledelse defineres gjerne som kunsten å skape verdier gjennom utvikling av immaterielle ressurser. 
Det er faren for misforståelser ved bruk av finansielle kapital-begrepet samt den grunnleggende forskjellen mellom kunnskap og kapital som begrunner KM-modellens begrepsbruk. Finansielle transaksjoner er fundamentalt forskjellige fra kunnskapstransaksjoner. Får jeg 100 kroner av deg, taper du det samme beløpet. Deler du kunnskap med meg, dobles kunnskapen. Kunnskapskapital blir ansett som selve strukturen for generering, deling, prosessering, transformering og verdisetting av kunnskapsressurser.
 

KM-modellen har det samme meningsinnholdet som IK-modellen men klassifiseringen av de immaterielle aktiva er forskjellig. Innholdet i KL-begrepet er systematisert i tre kategorier:
  -  Personkompetanse (sammenlign IK-begrepet humankapital)
  -  Intern struktur (sammenlign IK-begrepet strukturkapital)
  -  Ekstern struktur (sammenlign IK-begrepet relasjonskapital).
Ordene brukt KM- og IK-modellen er forskjellige - innholdet er i stor grad likt. Det er menneskene i virksomheten som utvikler interne og eksterne strukturer. Flyten av kunnskaper/kompetanse mellom de tre kategoriene av ressurser i virksomheten er en viktig faktor i KM-modellen som også flyt av  kapital mellom de forskjellige IK-kategoriene er et sentralt trekk ved den modellen. Kunnskap kan i KM-modellen være synlig eller usynlig og kan omformes fra den ene til den andre formen.
 

Begrunnelsen for å ta i bruk kunnskapsledelse som styringsverktøy er det samme som for IK; behovet for et mer helhetlig strategisk styringsverktøy for ikke-materielle ressurser. Det handler om hvordan ledelsen, særlig i kunnskapsintensive virksomheter, kan ta styringen over virksomhetens kunnskapskapital gjennom utvikling og implementering av en ressursbasert strategi.
 

De tre viktigste resultater som vil forekomme når virksomheter tar i bruk kunnskapsledelse i praksis er følgende:
  -  økt kunnskap om den strategiske verdien av kunnskapskapitalen i
     virksomheten
  -  immaterielle rettigheter blir synliggjort
  -  virksomhetene blir mer opptatt av å utnytte kunnskapskapitalen i et
     langsiktig perspektiv
 

Det er for enkelt å påstå at kunnskapsledelse er ledelse av intellektuell kapital. Bruk av IK-modellen for utvikling av ikke-materielle ressurser må nødvendigvis innebære ledelse av nettopp slike ressurser og KM-modellen som sådan er også en modell for å strukturere eller systematisere ikke-materielle ressurser. Den må ikke nødvendigvis inkludere ledelses- perspektivet selv om betegnelsen (kunnskapsLEDELSE) indikerer det.
Det er nå en trend at kunnskapsledelse smelter sammen med intellektuell kapital til tredje generasjons ledelse av immaterielle verdiskapere og de to begrepene brukes i økende grad synonymt, også i forhold til ledelse.
 

Modellen:

1.0 Intellektuell kapital

1.1  Humankapital

1.2  Strukturkapital

1.3  Relasjonskapital

2.0 Kunnskapsledelse

2.1  Individuell kompetanse

2.2  Intern struktur

2.3  Ekstern struktur

3.0 Personaløkonomi

3.1  Personalomsetningsøkonomi

3.2  Kompetanseøkonomi

3.3  Arbeidsmiljøøkonomi

3.4  Omstillingsøkonomi